I Norge har vi ikke så mange ulike tresorter, og det er egentlig ganske enkelt å skille de ulike fra hverandre hvis man husker på noen enkle særtrekk for hver sort. I tillegg kreves det selvfølgelig litt erfaring, men den kommer fort når du er ute i naturen. Hvilke tresorter kan du bruke når du skal brenne bål?
Kan du 12 tresorter?
Bjørk kjenner du igjen enten på den hvite stammen eller på de små, taggete bladene. Lønn kjenner du igjen på den spesielle formen på bladet. Furu er et nåletre med lange nåler, mens gran har korte. Nå kan du fire tresorter!
Osp har små, nesten runde blader som skjelver ved det minste vindpust, ask har bladene parvis, bøk har grå stamme og blir meget store og gamle, lind har blader med hjerteform. Nå kan du åtte tresorter!
Rogn har røde bær og samme bladstilling som ask, hegg har bueformer på baksiden av bladene, seljeblader er runde i kantene og overflaten kjennes ut som regntøy, or har rød ved og taggete blader. Nå kan du 12 tresorter!
Ask
Kan ofte kjennes igjen på den gråaktige barken. Bladene kan minne om bladene til rogn, men er større.
Ask har en hard og litt seig ved, som man før blant annet laget tre-ski av. Den egner seg dårligere til opptenning, men er et av de beste trevalgene når du allerede har fått godt fyr på bålet og ønsker langvarige glør, f.eks. til grilling eller baking.
Bjørk
Kjennes som regel igjen på den hvite barken. De små bladene er også lett gjenkjennelige.
Bjørk er en favoritt når du skal brenne bål. Bjørkenever er noe av det beste du får til opptenning. Bjørkenever er den ytterste barken, denne er på tykkelse med silkepapir og henger veldig løst. Du skal ikke rive av hele barken på treet! Ikke bare skader det bjørken, men det brenner heller ikke spesielt bra. Selve bjørkeveden er blant den beste veden du finner.
Bjørk inneholder stoffet betulin, som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.
Bøk
Bøk kjennes som regel igjen på den glatte, gråe stammen. Det er lettest å kjenne igjen gamle trær og bøk blir meget, meget gamle. Bladene er ganske glatte og har veldig rette linjer.
Bøk brenner ikke spesielt bra, men kan fint hives på når du har fått fyr på bålet. Hugg gjerne noen hakk i stokkene, så oksygen kommer til i den kompakte veden.
Furu
Furu har LANGE nåler og små kongler.
Furu brenner meget godt, men litt fort. Den er noe av det beste du kan bruke til opptenning, men gir lite glør og er dermed ikke så godt egnet til grilling eller baking. På større trær er det ofte små, døde kvister nederst. Hvis disse er noenlunde tørre, egner de seg ypperlig til opptenning.
Harpiks er klissete, tyktflytende væske som utsonderes fra sårflater på trær (se bilde under). Harpiks består hovedsaklig av hydrokarboner (akkurat som olje og kull), som brenner meget bra. Furu produserer mye harpiks.
Spesielt harpiksholdig furuved kalles tyrived. Tyrived finner du ofte som den innerste veden i døde furuer. Kommer du over slik ved, får du garantert god fyr på bålet!
Gran
Gran har KORTE nåler og lange kongler. Tørr granved brenner bra, men spraker og gnistrer ofte mye og gir lite glør. Gran isolerer derimot meget bra, så har liggeunderlaget ditt fløyet vekk, sover du like godt på en seng av granbar.
Selje
Selje har grå bark. Den blomstrer tidlig på våren, med gule, lodne rakler som ofte kalles for «gåsunger». Bladene er glatte og minner om regntøy.
Rogn
Om høsten er rogn lett å kjenne igjen på de røde bærene. Ellers er bladene ganske karakteristiske. De har samme oppsett som ask, men er mindre.
Osp
Kjent for å skjelve med bladene ved det minste vindpust.
Lind
Bladene har hjerteform. Ikke spesielt godt egnet som brensel, men kan fint hives på bålet når du allerede har godt fyr.
Hegg
Hegg har dråpeformede blader med bueformede linjer. Blomstrer kraftig om våren. Får sorte bær om høsten.
Egner seg brukbart som ved. Kan fint hives på når du allerede har fyr på bålet. I følge gammel folketro beskytter heggekvister mot hekser, tyver og tordenvær!
Lønn
Lønn har veldig lett gjenkjennbare blader. Om høsten får lønnebladene flotte farger. Bildet til høyre viser syklusen fra grønn til brun.
Ikke spesielt godt egnet som brensel, men kan fint hives på når du allerede har fått god fyr på bålet.
Or
Or har lysegrå (gråor) eller mørkegrå (svartor) bark. Trevirket har en rødlig farge. Bladene er litt taggete.
Or regnes som spesielt dårlig egnet som brensel og du bør hive noe annet på bålet om du har muligheten.