Utsira eeeh nei
Totland eeeh nei
Sædalen eeeh nei
Hallingskeid O'YES!
Frem til kl 12 fredag trodde 22 speidere og ledere at de skulle på tur til Utsira. En uventet telefon endret alt... Selveste Kapteinen på M/S Utsira ringte for å si at han ikke kunne garantere Tur/Retur billett. Dette var urovekkende nyheter, så undertegnede og Troppslederen i 1 Fjøsnisser måtte gjøre noen dramatiske vendinger på meget kort tid. Innen en halv time var både Totland, Sædalen og andre lokale turområder forkastet. Det skulle bli tur og det skulle bli en spennende tur. DNT hadde bare Hallingskeid som ledig hytte i "nærområdet", så i hu og hast ble det både bestilt togbilletter og kjøpt mat. Speiderne fikk beskjed om endringen per sms, og jeg fikk intet mindre en ca 25 spørsmål og svar på ca 10 min. Et spørsmålet som skilte seg ut var "Tror du det er fiske muligheter der oppe?". Det sier bare om hvor enkle og greie speiderne er å ha med seg på tur. De er klar for alt uansett, det er bekymringer som fiskemuligheter og ikke snøstorm som står i fokus. Digger det 
Da temaet for turen skulle være havet (link til Utsira for de som ikke tok den) hadde vi selvfølgelig kjøpt 9 nett med blåskjell og x antall kilo med hyse til middag. Dette ble selvfølgelig med opp på fjellet. På toget opp var stemningen god, og tankene om havet hadde forlengst forsvunnet. Eller hadde de egentlig det...?
Utenfor Hallingskeidstasjon møtte nemlig et forferdelig vær oss. Det var blant annet løssnø opp til magen og dårlig sikt. En heldig leder fikk leke brøytebil i front og det tok ikke lange tiden før vi var trygt i hytten, som både hadde varme i gulvet og lys. Bare velstand med andre ord. Kvelden gikk med til kortspill og det ble satt uoffisiell Hordaland rekord i å spise blåskjell høyest over havet (1100 moh). Det var kjempe underholdning bare det å se hvordan speiderne angrep det som lå foran seg på tallerkenen. Men sporty som de er spiste alle nesten helt opp. Pluss i margen
Lørdag morgen hadde heldigvis ikke Berit (stormen) gått helt bananas, og vi fikk utført mange spennende oppgaver. "Duplo-med- en-twist", "løssnø kanonball" samt presenningsbåt stod på programmet. Temaet var som sagt enda havet, noe speiderne så ut til å like. Sitatet "snø er jo vann bare i en annen form" ble overhørt i stormen fra fra et naturfagshode av en speider. Gi gutten en sekser i naturfag. Det gøye med disse forskjellige aktivitetene var at de gav lagene poeng i form av ingredienser som det skulle lages lunch av. Den ene patruljen trakk melon, brokkoli, middagspølser samt egg, mens den andre patruljen trakk brød, middagspølser, løk, rømme og egg.
Da Berit bestemte seg for å gjøre seg gjelden igjen, trakk forsamlingen seg inn i varmen. Lunchen ble laget av de ingrediensene som hadde blitt samlet inn. Noe som visste seg å ble en suksess, både "arme speidere" og omlett var blant rettende som stod på bordet. Etter en stund ble så også middagen servert, og jeg tviler på at noen har klart å gjøre Norges kjeldeligste fisk (red.Hyse) så spennende og god! Et riktig herremåltid var det.
I mangel av leirbålsmuligheter ute, ble det satt opp en liten scene i stuen, der kreative innslag ble fremført. Et absolutt høydepunkt var speidernes "Hallingskeidsang" som var helt magisk. Andre underholdningsinnslag var: "Louisesangen", sokketeater, blokkfløytespilling, samt en liten dans som aldri kommer til å se dagens lys igjen. Innslagende ble godt sydd sammen av sanger om havet. Det ble en sen kveld for å si det slik.
Søndagen morgen hadde heldigvis ikke Berit stått opp. Vi spiste både frokost og lunch, samt vasket hytten uten at Berit viste seg. Først da vi hadde få meter igjen til stasjonen våknet hun. Og for å si det slik, Berit stod definitivt opp på feil fot. På fem minutter gikk sikten fra 2 km til 2 meter. Heldigvis kom vi oss inn på stasjonen før det tok helt av, men det stoppet ikke der. Vi hadde vel bare sittet i 10 min før en mekanisk stemme informerte oss om at Bergensbanen var stengt. Et stort ras var godt på Myrdal. Dette synes mange av speiderne ikke gjorde noen, det ville jo bare bety fri fra skolen i morgen. Enkelte andre som skulle ha eksamen var ikke like glade for nyheten. Etter en intens telefonkrig med NSB kundeservice fikk vi tilslutt et egent tog til å hente oss. Dette var bare starten på en reise som førte oss øst, vest, nord og så vest igjen. Stikkord disse 9 timene er: venting, Ål, venting, litt mer venting, Hol Aurland, omkjøring i Arna, stengt fløyfjellstunnel og så endelig Jernbanestasjonen. Her spanderte NSB taxi hjem, pluss i boken til de. Ca klokken 03 tipper jeg alle speiderne var kommet seg vel hjem. Det ble en spennende og innholdsrik tur. Vi kan trøste oss med at hvis vi hadde dratt til Utsira denne helgen, så hadde nok vi økt innbyggertallet med 20 %. Dette fordi vi nok enda hadde sittet der
TAKK FOR EN KONGE TUR, HÅPER ALLE KOSTE SEG
Hilsen oss i troppsledelsen
